Julerosa

Vi befinner oss på den tiden av året hvor huden er tørrest, bleikest og minst glødende. Det er de ukene der håret på merkelig vis er tørt og fett samtidig og alt er så statisk at den romslige ullkjolen du dro på deg blir slimfit som et dusjforheng. Barberhøvelen har gått i dvale og kroppen forbereder seg på å ligge i hi og oppfører seg som om den snart ikke skal få mat på flere måneder. 

Dette er også perioden der det er god grobunn for smittsomme virus. Nesa er enten rennende eller helt tett. Et rødskjær brer seg rundt nesevingene og fordi du må puste med munnen dag og natt er leppene så tørre at de begynner å blø hvis du smiler for bredt. 

Det er som om vi hver vinter får utdelt lodd og dersom du kommer deg gjennom julefeiringen uten luftveisinfeksjon, influensa og omgangssyke, ja da har du trekt vinnerloddet. Noen tror at det er kulda om vinteren som gjør oss syke. Men det er rett og slett at virus sprer seg lettere innendørs og vi er mer inne på vinteren. Det kan altså se ut som alt håp er ute. 

Og akkurat da, når det eneste som kan minne om snø i Sandnes er flasset på skuldrene mine, da er det julebordsesong og invitasjoner til julefest og sosiale sammenkomster med ca alle jeg kjenner i løpet av de neste 4 ukene. Nevnte jeg at det er innendørs? 

I hagen har jeg hengt opp lys for å gjøre mørket litt mindre mørkt. Du kan henge julelys på et løvtre om vinteren, men det kan likevel ikke sammenlignes med treets utstråling i mai da det strutter med nygrønne blader på spreke greiner. Jeg lar de eviggrønne trærne få skinne nå, og både tujaen, buksbomen og bambusen min har fått lyslenker. De er jo ikke det mest spennende innslaget i hagen om sommeren, så jeg tenker det er fint at de også kan gi litt glede. Det vakreste i hagen min nå er julerosa. Den er ikke så mye å se til om sommeren. Det er rart det, hvordan vi med den største selvfølgelighet godtar at naturen går i sykluser og ikke bærer frukter eller blomstrer året rundt. De flotteste blomstene jeg har er bare en tørr knoll for øyeblikket. Dersom de får rett stell og nok hvile gjennom vinteren vil de komme tilbake flottere enn året før, når varmen og lyset igjen melder sin ankomst. 

Gir vi oss selv nok stell og hvile når vi trenger det? Kanskje er det ikke så rart at du ikke går rundt i full blomst til en hver tid eller at det ikke spirer av inspirasjon året rundt. Ingen kan være konstant på sitt beste. 

I dag har jeg undervist i 6.klasse med tema “folkehelse og livsmestring” og jeg snakket om at det vi har fokus på, det finner vi. De fikk i oppgave å se etter alt fra gjerder, piper og flate tak til blomster, noe rødt, sykler og hunder. Den som leter skal finne, heter det i en kjent bok. Og ungene fant og rapporterte villig, akkurat slik jeg hadde forutsett. Poenget mitt var at dersom du har rett fokus, og ser etter gode ting, så vil du finne dem. Ikke se etter grunner til at du ikke passer inn. Se heller etter det gode i folk enn det irriterende, finn styrker i stedet for svakheter. Fokuser på det positive med skolen, ikke det som er tungt. Så må jeg bare prøve å leve som jeg lærer. 

Mitt tips til deg som skal på julebord i helga og kjenner bittelitte grann på at du ikke er ditt mest flatterende deg: Ta deg en tur ut i frisk luft før du går på fest, pust inn virusfri luft, få noen "juleroser" i kinnene og husk at bevegelse er gratis lykkepiller. Så får det bare være om leggene har pels og at det drysser når du vrenger av deg strømpebuksa.

Jeg tar leppestift på de sprukne leppene og bader i fuktighetskrem før jeg åler meg inn i noe trangt og glitrende. Det er som den lyslenka på løvtreet, men med en visshet om at det om noen få dager er på sitt aller mørkeste, og at det en gang igjen blir vår.

Riktig god førjulstid!

"Ta det med deg!

Det minste av grønt som har hendt deg

kan redde livet ditt en dag

i vinterlandet."

Hans Børli