Kraftig snøvær og tungt skydekke

Nei, det er ikke dagens værmelding som kommer, selv om den er passende.

Hver gang jeg flyr tenker jeg at jeg skal beskrive utsikten fra flyvinduet. Fargene jeg ser i horisonten i det sola er i ferd med å gå ned, hvor myke skyene ser ut, hvor blåblå himmelen er, mørkest øverst, lysere ned over og med en klar, lysende måne. Men jeg opplever det som ubeskrivelig vakkert. Jeg kan bare forsøke. En akvarellfarget horisont. Rosa og lilla, rød og orange, malt med mye vann, deretter sterkere før det plutselig blir helt fargeløst og mørkt.

En plutselig åpning i skydekket avslører at vi flyr over fjellet og jeg får øye på et isdekt fjellvann og hvitt landskap med svarte striper. Jeg er for høyt oppe til å si om det svarte er trær eller bare stein. En enkelt bomullsdott her og der. Noen deler av terrenget har jeg full oversikt over, mens andre er utydelige av skyer som ligger over.

Mens vi flyr framover ser det ut som skyene beveger seg og det blir mulig å se hva som befinner seg under. Det er ingenting under meg som endres, bare mitt perspektiv.

Brått blir alt utydelig og et stort skylag legger seg over fjellene og gjør utsikten svært begrenset. Det eneste jeg ser nå er horisonten og den rosa stripen av lys som stadig blir svakere. Skyene samler seg og det føles som om jorda spinner feil vei. Men det er bare flyet som tar en sving. På flyplassen er det nemlig snøvær og rullebanen må brøytes, vi må sirkle litt rundt før det er mulig å lande.

Når det som en gang var klar rullebane dekkes til og blir glatt og utrygg må det brøytes. Det er ikke slik at fordi vi brøyta i fjor så slipper vi å brøyte mer. Slik er det med livet også. Noen problemer eller vanskelig tanker vil dukke opp igjen med jevne mellomrom. Triggere som får den asfalterte veien til å bli ufremkommelig, utydelig og utrygg. Det er bare å finne fram spaden og begynne å jobbe igjen. Noen ganger er det nok med en kost og svosj! så er snøen borte. Er du riktig uheldig så fortsetter det bare å snø mens du holder på og det kan virke som en uoverkommelig oppgave å bli kvitt denne tunge snøen. Da er det muligens en snøfreser som trengs, og kanskje har du ikke det utstyret eller verktøyet som trengs selv for å få bukt på problemet. Du må tilkalle fagfolk. Noen som har brøytet før, som har en god plog eller traktor med freser.  

Jeg antar at de har gode fresere på flyplasser i Norge. Noen steder er de så heldige å ha varmekabler i bakken som slås på ved kaldt vær og sørger for at snøen som faller løser seg opp og smelter i det øyeblikket den treffer bakken.

Har du varmekabler i livet ditt? Noe inn i deg som gjør at de vanskelige sakene som livet kaster på deg smelter? Jeg tror at det er mulig, at vi kan legge varmekabler. Det enkleste er nok å legge dem i barndommen. Da trenger du trygge og varme voksne som kan hjelpe deg med det, som gjør deg robust og gjør at du føler deg elsket og verdifull slik at du kan få det stødige underlaget. Er du så heldig at du har anledning til å legge varmekabler i noen sitt liv? Lage noen gode minner, det motsatte av triggere, gode øyeblikk som gir varme, mestring og en tro på at livet er håndterbart.

Men som med snøen finnes det ulikt utstyr til ulike problem, jeg har nevnt kost, spade, plog og freser. Det nytter ikke å gå rundt med en kost i tung våt snø. Anerkjenn problemet, se det, godta og bruk det som trengs. Og du? Nå snør det kanskje voldsomt. Men jeg vet at også i år blir det vår.

Følelser er som skyer på himmelen. Se på dem, godta dem, respekter dem og la dem seile videre.

Stephen C. Paul