Mine råd, som du ikke har bedt om, for julestemning.

I dag, siste skoledag for ungene før jul, våknet vi til lyn og torden, regn og 6 grader. Helt vanlig julevær her i Sandnes. Og julivær. 7 åringen uttalte at det var den beste dagen i hans liv. Dette begrunnet han med at Rampenissen hadde hengt opp sukkerstenger på juletreet OG han skulle ha med seg godteri på skolen. Det er et par dager siden samme unge hadde den verste dagen i sitt liv fordi Rampenissen var så kjedelig. Rampenissen er først og fremst rampete mot meg som en ernæringsopptatt mor som liker å ha det ryddig. Vi har hatt et personalmøte, rampenissen og jeg, om dette virkelig er vits og om dette er stedet der han får brukt seg sjøl best. Det er kanskje andre familier der han vil føle seg mer verdsatt. Men han er konfliktsky og taus og bare smilte fårete. Så jeg måtte gå i meg sjøl. Som daglig leder av denne familien gav jeg han en siste sjanse, 24 dager prøvetid før eventuell oppsigelse.

Så hva er det jeg og den dukka har holdt på med de siste 20 dagene? Jeg spør meg jo om det hvert år. Må vi bake? Må vi vaske? Hvor mange pakker trenger vi? Er det ikke litt mye pynt? Skal vi bruke penger på julekort?

Jula er som et forstørrelsesglass på alle følelsene våre. Ikke bare for 7 åringen som har lupe på sin egne følelser til en hver tid. Men for oss alle kan det bli mye å kjenne på når hygge, forelskelse, bugnende matbord og glitrende klær og trær strømmer mot oss samtidig som bomber, blod, fattigdom og død også er i monitor. Det som er vondt blir ekstra vondt. Jeg kan også kjenne på at det som er bra ikke blir like bra nettopp fordi jeg vet hvor mange som ikke har det like bra som meg. Jeg kjenner rett og slett på en lykkeskam. Og så blir jeg ekstremt trist på andres vegne. Jeg må virkelig ta meg sammen. Så må jeg tillate meg å kjenne på alt. Anerkjenne at det ville vært trist om jeg ikke var trist for at noen er borte. Sorg er prisen å betale for kjærlighet, sies det. Ja, verden er grusom! Og jorden er deilig. Samtidig. Tårene begynner alltid å renne under 2.værset av favoritt julesalmen min: «Tider skal komme, tider skal henrulle. Slekt skal følge slekters gang» Noen kommer, noen går, det er livet. Vondt og vakkert. Noen går alt for tidlig, og det er ikke mye mening å finne i det. Det er ikke noe «men»… Det er ingenting som kan ta vekk det vonde, vi kan bare legge gode ting til.

Det er litt som når du har hatt for mye salt i maten. Sikkert noe mange kan relatere seg til i disse tider der det kokkeleres en del. Det finnes triks for å balansere ut saltet. Ha i noe syre, ha i sukker, putt opp i poteter som kan trekke til seg saltet. Rådene er mange. Men saltet vil fortsatt være der. Akkurat som sorgen og det vonde i livene våre. Og ved å legge til nyttige ingredienser kan saltet eller sorgen dempes og bli spiselig.

Siden Norge ble protestantisk etter reformasjonen på 1500-tallet forsvant mange av de religiøse helligdagene knyttet til helgener, spesielt dagene knyttet til Maria som er den fremste av helgener for katolikker. Jeg vil ha tilbake mer feiring av hu mora. Rekk opp handa alle foreldre der ute som kjenner at de får for lite anerkjennelse for den jobben de gjør. Det er ikke den familieterapeut i verden som ikke anerkjenner foreldrerollen som den vanskeligste av alle jobber. Vi skal vel ikke fornekte at det har skjedd en reformasjon i mange familier der ungen styrer det meste og har all makt i himmel og på jord.

Jeg har klart å ta tilbake litt av makta gjennom at jula skal være også for meg, ikke bare for ungene. Jeg gjør det jeg har lyst til for min egen del. Jeg er glad i brente mandler, så da lager jeg det. Jeg spiller norske julesanger innimellom Jinglebells og Crazyfrog christmas. Jeg liker peanøtter i kjeksene, så da er det det. Ungene bryr seg ikke om englespillet er pusset. Men for meg så er det å pusse messing noe som gir skikkelig julestemning. Det tar meg tilbake til kjelleren som jeg, mor og far bodde i store deler av min barndom. Jeg husker det som at mor gjorde det meste av juleforberedelsene som gjaldt pynting og baking. Far sin oppgave var å pusse adventsstaken og andre messingpynt som måtte finnes i huset. Denne pussen har en særegen lukt som ikke lukter som noe annet. Det er bare messingpuss som lukter sånn, eventuelt sølvpussen kan minne om det samme, men det var ikke så voldsomt mye sølv i kjelleren vår. Det ironiske opp i det hele er jo at far ikke har luktesans, så han har mest sannsynligvis ingen forståelse for mitt sterke barndomsjuleminne.

Mor luktet fletteloff og røkelse, farmor luktet pepperkaker og svibel, bestemor luktet smultringer og grønnsåpe. Den ene tanta luktet svakt av noe jeg ikke kunne identifisere før i ungdomsåra som tobakk. Men mest av alt oste de voksne i mine barndomsminner av kjærlighet, glede og entusiasme over juletregang og flerstemt julesang, barnlig lykke over snøengler, akebrettkjøring og snøballkrig. For vi voksne kan være med å skape julestemningen. Det må vi ikke glemme. Og det er også vi som ødelegger den.

Min eldste sønn kom hjem fra skolen i går og sa noe som satte meg litt ut: «Mamma? Lover du og pappa og ikke drikke så mye alkohol i jula at dere blir helt koko?» Min første reaksjon var å le, men jeg tok meg i det. Først gikk det en liten sånn reprise av all alkohol inntatt med ungene i nærheten gjennom hodet, men guttungen avbrøt heldigvis tankerekken og forklarte. «For det er mange barn som opplever det utrygt når foreldre drikker.» Jeg måtte spørre ha om han noen gang hadde følt seg utrygg med oss, eller om han syntes vi drakk for mye alkohol. Det kunne han avkrefte med unntak av en episode der han var utrygg som ikke hadde noe med alkohol å gjøre, men med farens trussel da han var møkklei av keiting og sa at han ikke kom til å ta med ungene på legevakta hvis de skadet seg når de holdt på å slåss. Men dette minnet meg på hva som er viktig for ungene. Å være trygge! Og ikke minst, at de føler seg viktige og at vi ønsker å ta vare på dem.

Så det ble en bekreftelse for meg på at det jeg holder på med er riktig. Jeg elsker å lage jul for meg OG for ungene. Vi vet at vonde opplevelser kan sette seg i kroppen og vi kan bli trigget når vi blir minnet på de vonde opplevelsene. Det betyr også at gode opplevelser kan sette seg i kroppen og at vi kan lure fram de gode minnene gjennom positive triggere. Siden ungene er små handler det jo i stor grad om å skape disse minnene som de senere i livet kan trekke fram. Om å lagre følelsen av at de er viktige og at vi gjør litt ekstra mye hyggelig sammen nå og at denne tiden kan få være litt magisk, at dagene kan bli litt annerledes fordi det snart er jul. Det er for meg viktigere å ta meg tid til å se en julefilm og lage kakao til ungene enn å vaske vinduene. Og jeg tar meg tid til å lage pepperkaker sammen med ungene og pynte de overdådig med melis og nonstop. Kakene også, ikke bare ungene. Lekre julekranser og silketynne krumkaker må vike.

Hva handler jula om hvis det ikke handler om barn? Vi feirer jo jul nettopp på grunn av et barn. Et barn som ble født, ifølge historien. Det er ikke så viktig for meg om du er religiøs eller ikke, men det er nå en gang sånn at det er det som er bakgrunnen for julefeiringen vår. Så har vi gjort det til vårt eget og dratt inn nisser og snømenn og juletrær og Mariah Carey. Og Halleluja for det, jeg vil ha alt.

Så mitt tips til deg for å få julestemning er å lage jul for et barn. Og om du ikke har et barn i familien, lag jul for barnet du var. Enten med de gode minnene du er så heldig å ha. Eller lag jul slik som du skulle ønske den var da du var barn.  Vær den voksne du skulle ønske at du hadde rundt deg da du var barn. Lag magi, på ditt nivå. Kjenn godt etter hva som gjør deg glad. Om det er å sette ut den julenissen i plast eller lage englekor peishylla. Bruk sansene, lukt, smak og lytt. Se på et snøfnugg, virkelig studer det. Har du sett hvor vakkert det er? Du har ikke snø, sier du? Men kanskje er du som meg og burde ha av-ist fryseren til jul, men ikke har tenkt å prioritere det? Da kan du finne iskrystaller i anmass i fryseren. Og kjenn på kjærligheten til deg selv fordi du fortjener å ha noen gode øyeblikk i desember. Selv om det kan være vanskelig. Det er ikke sikkert alt blir perfekt og at du er glad hele tida. Det ville vært litt utopisk. Men jeg snakker om å skape noen smutthull slik at julegleden kan nå deg der du er. Lag rom for julestemning. Det er ikke den følelse du ikke kan dempe med å sitte og scrolle på telefonen din. Pass på at det ikke er de god følelsene du demper.

Jeg ønsker deg en jul med gode øyeblikk.